Diverse business models support urban farming and food marketing in Bristol

The City of Bristol has a long history and well-established practices in urban farming and city food system planning. Farms apply different urban business models that take advantage of the proximity to the city by providing food to city dwellers. Dedicated retailers and restaurants specialize in local food, and a variety of organisations facilitate and promote a resilient and sustainable urban food system.Diverse business models support urban farming and food marketing in BristolpublishedVersio

Agri-environmental policies and their effectiveness in Norway, Austria, Bavaria, France, Switzerland and Wales: Review and recommendations

This review identifies ‘successful’ policies for biodiversity, cultural heritage, and landscape scenery and recreation in Austria, France, Bavaria (Germany), Wales (UK), and Switzerland, and a comparison with current efforts in Norway. All of these countries face similar risks and challenges, mostly with regard to mountain areas. Sources used for the analysis were the evaluations of the national Rural Development Plans, and the midway evaluation and national ex-post evaluations of the CAP programme period 2000–2006. An evaluation of the Swiss Direct Payment System was available from 2009, as well as information about further development from 2011. Scientific papers and other official reports by, e.g., the OECD, the European Commission and the European Environmental Agency, were used as well. Expert interviews were conducted by telephone and e-mail. Measures deemed particularly successful often had very specific aims, included local information, appeared to involve fairly simple application and organization requirements, were developed and designed in cooperation with farmers and were adapted to local characteristics or challenges. Measures considered less successful were criticized for being unfair in terms of regional repartition of grants, for lacking transparency, for being applied only to small areas, and for requiring a great deal of organization and implementation work. In terms of future developments of the Norwegian agricultural and agri-environmental subsidy system we recommend examining the following particular policies more closely: the Organic Farming scheme in Austria, the Welsh whole-farm scheme Tir Gofal, and the Austrian, Bavarian and Swiss measures for cultural landscape maintenance. Since no ‘best practice’ or ‘standard design’ of agricultural support schemes has been recognized on an international level to date, an enhanced evaluation system will be as important as new and adjusted schemes. Monitoring data suitable for comparison should be collected, based on internationally defined indicators. For the time being, we suggest “double-tracked” agri-environmental support: mainly measures that have proved to be effective; but also measures where positive effects are considered very likely due to well-known cause-effect relationships, even though they may not yet have been thoroughly documented and approved, e.g. because of their long-term character or due to weaknesses in monitoring and evaluation

Preparing Future Flashbacks – Repeat Photography as a Method in Landscape Monitoring

When ground level photography is to be used in landscape monitoring, it is important to record when, where, how and possibly even why the photographs are taken. Standardisation enables better repeat photography in the future and maximises comparability of photos over time. We used a Cultural Environment protected by law on the peninsula of Bygdøy,Oslo municipality, as a study area to document advantages and disadvantages of different approaches to the first round of landscape photography for long-term monitoring.publishedVersio

Planning the first view: Establishing a landscape monitoring scheme based on photography

The visual impacts of landscape change are important for how people perceive landscapes and whether they consider changes to be positive or negative. Landscape photographs and photographs of landscape elements may capture information about the visual qualities of landscapes and can also be used to illustrate, and even to quantify, how these visual qualities change over time. We developed a methodology for a monitoring scheme, based on taking photographs from exactly the same locations at different points in time. We tested two methods: one where fieldworkers chose freely the location and direction of photographs, and one where photo locations and four out of five directions were predefined. We found that the method using predefined locations provided a representative sample of the visual qualities present in the landscape and was relatively person-independent but missed rare landscape components. The method using free selection of photo locations and directions captured rarities, but the content of the photos varied from photographer to photographer. Considering the strengths and weaknesses of the two approaches, we recommend a method that combines aspects of both when establishing a monitoring scheme based on repeat photography, with predefined locations to ensure that the entire area is covered, and additional freely chosen photo locations to capture special subject matter that would otherwise be missed.publishedVersio

Arealbruksendringer i Sarpsborg og Sandnes fra ca. 1980 til 2003

Regjeringens politikk er å bevare våre beste jordressurser for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden 1980 - 2003 blitt analysert for Sarpsborg og Sandnes kommune. Omfanget av arealendringer var stort i begge kommuner. De største endringene har skjedd i tettstedsnære områder. Arealbruksendringsprosesser er komplekse, og de kan endre seg over tid. Prosessenes retning er avhengig av internasjonale utviklinger, nasjonal og regional politikk, sosioøkonomisk utvikling og naturressursers potensiale.publishedVersio

Jordkvalitetens rolle under nedbygging og nydyrking av jordbruksareal i Sarpsborg og Sandnes

Regjeringens politikk er å bevare de beste jordressursene for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden fra ca. 1980 til 2003 blitt analysert for Sarpsborg og Sandnes kommune. I begge kommuner er data om jordkvalitet tilgjengelig for store deler av jordbruksarealet. Jordkvalitet ser ikke ut til å være et fremtredende kriterium ved valg av arealer for verken nedbygging eller nydyrking, men bli overstyrt av andre faktorer.publishedVersio

Gårdbrukeres opplevelse av effekten av vipestriper på vipas hekkesuksess: Erfaringer fra Rogaland 2019-2022

Vipe (Vanellus vanellus) har de siste tiårene hatt en sterk nedgang i bestanden. Statsforvalteren i Rogaland innførte tiltaket ‘vipestriper’ i Time kommune i 2019 og for hele fylket i 2020, som del av RMP. Målsetningen for dette prosjektet har vært å evaluere bruk og effekt av vipestriper, og finne ut hvorvidt stripene oppleves som et vellykket tiltak for å ta vare på vipa i jordbrukslandskapet. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse og arrangert et folkemøte med gårdbrukere som har etablert vipestriper eller som har vist interesse for disse. Resultatene er basert på svarene til de 40 deltakerne som gjennomførte spørreundersøkelsen, samt samtaler under folkemøtet og tilbakemeldinger via e-post. Vi konkluderer med at vipestriper generelt har en positiv effekt, som varierer noe avhengig av omkringliggende arealer. Vi anbefaler at tiltaket videreføres med følgende hensyn: Vipestriper bør anlegges særlig der fuglene hekker jevnlig, og i nærheten av våte arealer. Vipestriper bør ikke anlegges nærmere enn 50 m fra høye busker og heller ikke på høstsådd areal. Turgåere bør kanaliseres vekk fra vipestriper og andre områder med mye vipe i hekkesesongen.Gårdbrukeres opplevelse av effekten av vipestriper på vipas hekkesuksess: Erfaringer fra Rogaland 2019-2022publishedVersio

Urbant landbruk: «Alle» kan bidra til økt matsikkerhet i Norge

Et regneeksempel for Oslo viser at privat, småskala og ikke-kommersiell dyrking i byer kan øke norsk selvforsyning med poteter, tomater, løk og gulrøtter.Urbant landbruk: «Alle» kan bidra til økt matsikkerhet i NorgepublishedVersio

Bærekraft i ammeku-produksjonen. En helhetlig tilnærming til bærekraftsbegrepet gjennom SAFA rammeverket og SMART verktøyet

Denne rapporten er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å konkretisere hva bærekraftig matproduksjon betyr i norsk ammeku-produksjon. Utgangspunktet for arbeidet er en helhetlig tilnærming, der alle dimensjoner av bærekraft inkluderes ved bruk av SAFA rammeverket. Gjennom en prosess med bred medvirkning har vi sett på status for norsk ammeku-produksjon i dag. Deretter har vi gjennomført ti SMART bærekraftsanalyser på gårder med ammeku-produksjon, og diskutert resultatene av disse i to workshoper. I andre workshop gikk vi dypere inn i hvert tema i SAFA/SMART og diskuterte beste-praksis for ammeku-produksjon. I rapporten diskuterer vi SMART som mulig verktøy for vurdering og dokumentasjon av alle dimensjoner av bærekraft. Konklusjonene er at alle temaene i SMART/SAFA er relevante for norske forhold, at SMART er godt egnet til å skape bevissthet om bærekraft på egen gård, men at SMART med fordel bedre kan tilpasses norsk begrepsbruk og knyttes til eksisterende verktøy. Selv om resultatene fra SMART analysene fra de ti gårdene er gode, er det et for lite utvalg til å konkludere på bærekraft i en hel produksjonsform. I tillegg er bærekraft en prosess, og en bør være varsom med å konkludere med et nivå på hvor bærekraftig produksjonen er. Hovedkonklusjonen er at alltid å ha med helheten, er avgjørende for å kunne ta reelt bærekraftige beslutninger.Bærekraft i ammeku-produksjonen. En helhetlig tilnærming til bærekraftsbegrepet gjennom SAFA rammeverket og SMART verktøyetpublishedVersio